A letter from February 24th, 2015

Dear FutureMe, d har i mange år sett ut til at alt vikke gå til helvete. eg/du hadde nesten ingenting godt i livet, ingenting å leve for. det var lenge eg trodde eg ikkje kom til å en gang bli 18, ikkje på grunn av at eg var bekymret for å dø, nei, det var tvert om d at eg vill dø. den først "boosten" i livet mitt var da eg begynte på videregående. eg fikk nye venner, eller fikk venner i d hele tatt. før var det få venner og innen videregående viste d seg det bare var EN person sov var en venn verdt å ta vare på. en venn som virkelig kunne kalles en venn! neste "boosten" da eg fylte 18. eg hadde klar d, eg hadde overlevd MYE lengre en eg trodde var mulig for meg. og ikkje lenge etter fikk eg en fantastisk mulighet, en mulighet til å komme meg vekk fra det HELVETE eg kalte hjem. d betydde selfølgelig att eg komm til å se mindre til vennene mine, min far, og mine brødre. men dette var de eneste nedsidene med det, så eg kunne jo ikkje gi slipp på d. det var min første mulighet til å være lykkelig. eg reist "hjem" flere helger for å møte familie og venner. og d var en av disse helgene mitt livs tredje og hittil største "boost" kom. det var faktisk forrige helg, natt 21. - 22. februar. det var en venns venn, eg hadde møtt hon før men denne gangen var det noe spesiel en slags conection, eg kunne ikkje vente til neste gang eg skulle møte hon igjen! og heldigvis var ikkje d mer en 14 dager til, 10 dager no mens eg skriver dette. eg vet no att d e håp, selv for meg, MEG!? og eg vet at neste gang eg leser dette husker eg kansje ikkje eg skrev dette, men eg kommer altid til å huske forige helg. kansje (noe eg håper ) så var d begynelsen på ett forhold som vil vare livet ut :)